Søndags-blogg

from its factory in Van Buren. So impressed was I with the technology and looks of those bikes, I went out and bought one the next year. This, I told myself, was the last bike I would EVER need purchase. And I was right until last year when I decided it was time to replace it given the thousands and thousands of miles worth of wear and tear on it. The count was at five bikes, but did not stay that way for long when last
cheap jerseys top fall a rusty but super cool
cheap jerseys china looking old Columbia 10 speed came home in the back of my truck. This, my cycling friend Alan told me, is going to make a great single speed, or "SS" as we sufferers of bikeaholics call it. Basically, a single speed is just that it
cheap jerseys has one speed which is pretty much as fast as you can pedal, which makes it a perfect training bike. In this case, to achieve this, Alan will strip the Columbia down to it’s core and build it back up with new parts minus the gearing and cables needed for shifting. Since that fall, things have really spiraled out of control with another

Bengals fans swarm downtown Cincinnati for Battle of Ohio We watched as Facepaint Dan got his game face on, carefully spreading black stripes across his bald
cheap jerseys china head. Just a few yards away, Facepaint Mike strolled by wearing his Browns regalia. "We’re diehards. We’ve been dyin’ hard, but we’re diehards," Mike said when asked about his underperforming Browns team. "He’s gonna’ go home sad, I’m gonna’ go home happy", smiled Facepaint Dan. Bengals fan photos / Bengals schedule All through town on this work day, Bengal fans wore their colors. The Poeppelman family shared a corner table at the Holy Grail. They come from the same blood line, but
authentic cheap jerseys are blood rivals when it comes to the Battle of Ohio. "Three Bengals
cheap nfl jerseys fans and four Browns," according to Brian Peoppelman. "We’re trying to convert one of the Bengals fans to be a Browns fan because we all know the best team in Ohio is the Cleveland Browns." With that he launched into a series of exuberant dog howls. Hours before kickoff,

Bloggen er flytta til:

http://jaskumsnes.blogspot.no/

Eg hate printera! Printera e noko stort tull og for dåke so e usikker på ka eg meina som meina eg altso disse maskinane so liksom ska «skriva ut» da so me sirligt har skreve ned på datamaskinen vår i word elle pages eller ka da no heite alt i sammen. Me har kansje brukt heile ettermiddagen og ei middagskvild med for å få skreve da me ska ha med oss på korøving. Og me har formatert te me blir grøne i augene og te me har måtta kopiert alt øve i ett nytt dokument fordi formateringane har gått heilt over styr med overskrifter so sprikje i adle kanta og sidetall so ikkje vil begynna på den sio me hadde tenkt. Da e so maskinen ska bestemma kor sidetallet ska stå. Og når me har kopiert alt øve i ett nytt dokument so ska den hersens maskinen veta kor me har tenkt å lagra da. Og då e da på gong igjen å klikka te musearmen vrir seg i smerte for å finna tebake te mappo i mappo i mappo i mappo te me finne der da ska liggja. Og når pilgrimsferda i filsystemet endelig e øve so ska me vist fidna på ett nytt navn te dokumente ogso. Eg blir galen. For ka nytt navn ska ein finna på når ein allerede har brukt da retta navnet i da fysta dokumentet!!! Ska ein då navna da med versjon 1 elle ska ein skriva a,b, c ittepå? Da blir feil uansett.  Ditta e reine skjere kommunisme av verste sort og ditta håpe eg den nya regjeringjo gjere noke med.

Men no øve te da so e da egentliga tema, printeren. For når du endelig har fått ett dokument som heite noke sånn som «plakat versjon 1.1.a.c versjon 2» og du har brukt ein haltime på å finna ut ka so e den siste versjonen av dei  15 som du har laga og som e den versjonen du hadde tenkt ska printast ut, jo då kjeme den hersens printaren me sitt falske smil og seie så forsiktig: «eg e ikkje heilt sikker på at eg gadde å skriva ut disse formateringane du har gjort for da en noke eg ikkje har lert meg endo».  Og når du då i sinne trykkje skriv ut alikavell so kjeme han opp med: » eg e ikkje heilt sikker på at eg kan skriva ut detta fordi margane e ikkje heilt sånn som eg hadde tenkt da». Jammen sa eg smør……… Kan ikkje den hersens skrivaren skria ut uten å måtta stritta i mot so ein kvisete tennåring…… Kan dei ikkje laga printara so gjere da dei får beskjed om……  For når du endelig har har fått printeren te å godta formateringane gjer han opp for da. Nei då, printeren si oppgava e å gjera livet ditt te ett mararitt. For då kjeme da ei sukkersøt melding opp på skjermen: » Eg vil berre sei at eg kun skrive ut med svart blekkpatron i dag». Javell, men skri nå uuuuuuuttttt, rope eg og hamra på tastaturet. Men nei, for då kjeme da opp ei melding so seie: «skrivaren er online». Ja, men da veeeeeit egggggg for eg sette i kontakten sjøl….. Og so om da ikkje va nok lyde neste melding: «Du trenge å bestilla ny fargepatron». Ja egggggg veit daaaaaa, seie eg resignert og falle nesten i gråt. Men da e ikkje slutt der….. nei….

… men då begynna da omsider å leva bort i den hersens maskinen. Men ka skjer egentlig??? Innnnngen ting…. For då ska printeren ligga å jokkka att og fra med skrive håve i da uendeliga, att og fram, att og fram kun for at nervene mine ska slipast kvassare en økso eg planlegge å bruka på printaren itte at eg har fått ut dukomentet.  Vett dåke ka. Eg blir galen! For mens eg sitte å høyre på dinna jokkingjo som tar i alle fall 5 minutta blunka skrivaren sarkstisk te meg og kjeme  opp med ei lita forsiktig melding på skjermen: «Papiret har satt seg fast, vennligst åpne skoff……..»

Da e gått eg ikkje oppbevara økso  i huset…..eg klara ikkje snakka om da meir……

I da ska e fortalla verdens beste vits. Han e ikkje so go men allikavell fortelle vitsen på ein god måte om da sammfunne me leve i og dei krav samfunne har te oss. For da e viktig at adle har ett fokus på dei intraksjonane som forma tilstedeværelsen på ein måte so kan gjenspeila heile sammfunnet og ikkje berre fragmenterte øyeblikk i ein heller deterministisk livssyklus bassert på andre verdia en det sammfunnet sjøl har å fremby. Sakt på ein anna måte e da ein bevegelse i folket, særlig i byane som har endra fokus frå eit poppulistisk agerisk forbruker mønster til ett meir ambivalentisk bionegativ oppførsel. Men her kjeme vitsen:

Da va ein mann eg kjenne som bur på austlandet. Han va so forferdelig glad i gjøkur og hadde so forferdeligt lyst te å kjøpa seg ett gjøkur. So han tråla heile austlandet rodnt i forsøk på å finna ett gjøkur som va te salgs. Men da va ingen å oppdriva verken i urmakarforretninga eller på finn. Derfor tok ha da stora skrittet, pakka kofferten og reiste te Straumstad i Sverige. Og der, i ein liten urmakar forretning fant han mange flotte gjøkur.Han kjøpte da finaste han fant, tok da onda armen og reiste heim. Han spikra gjøkuret opp på veggen og satte seg forventningsfult ned og venta på at gjøken skulle komma ut. Og langt om lenje slo klokko 12. Då opna luko seg og gjøken kava seg ut, rista på håve, ser seg forvirra omkring og seie: » hur mykke er klokkan».

Dette visa på ein god måte da isostatiska og labiodentale virkningen av ett samfunn der proffboksing e tillate. Og visa på ein fortreffelig måte korleis en ved hjelp av omnipotenst livsanskuelse kan skada både samfunn og enkeltindivid. Eg veit at da ikkje e adle so e enig med meg men da blir dei nok etter kvart.

I dag vil eg slå ett slag for nærbutikkjen. Dinna littla krambuo so e plassert logt te heltars utenfor allfarvei og har fått navnet «nærbutikk». Da e vel da mest missvisande ordet me har. Adle nærbutikkanne eg har våre so heldige å besøkja har lege longt utenfor allfarvei unda fjellhildlara, inne i skoga og minna ikkje lite om Inger Hagerups dikt: «Det bor en gammel baker». Eg e livredde kvar gong eg går inn døro for eg venta å finna ein død mann i ein haug me winerbrø. Heldigvis har eg våre skånte for da enn so lengje. Da dei kaddla nærbutikka ligge faktisk so longt i frå folk at ein må ha hankatt i kvart ett hus. Nærbutikken e i allefall ikkje nær noke so helst ser en bort i frå utmark, brakje og dyr so ser menesje so skjelden at dei gløyme korleis mennesje ser ut.

Og ein anna ting. Koffor e da alltid ei frysa i nærbutikken so laga støy. Eg har ikkje våre inne i ein einaste nærbutikk der da ikkje e ein eller anna kjøledisk so kompressoren vifto dura høgare en folk kan snakka. Og eg e sikker på at om da blir stilt so tilkaddla dei reperatør som skrur ulyden på igjen.

Og so lukto då, den e heilt spesielle. Du får ikkje slike lukt nåken andre plasse en i nærbutikken. Da e ikkje ett supermarked so kan oppdriva lukto av gammalt brø og leggjevatten for ikkje å nevna lukto av kål so har leie noken veke for lengje. Men eg trur og at lukto har sammenheng med lyden av frysena. Lyden manifistera seg kroppslig og utsondra den heilt spesiellle odøren av nærbutikk.

Og i nærbutikken må du kunna kodana. Du må bruka ett heilt spesielt vokabular ska du få da du ska ha. Da heite nemmlig: ein sekk majones og ein mork kaffi og ett snes egg. Kan du ikkje språkje so e du hjelpalause.

Men da e no veldig bra me disse longt i frå alfarvei butikkane og, dei e velsigna lett å finna fram i. Du sleppe å gå milavis att og fram for å finna da du e ute itte. Og for oss ustrukturerte handlara uten handlelista e da ein god ting. Og so e da ikkje so farlig om du går deg vidle  helde. Vist du sku vera so uheldige e lokalbefolkningen lommekjente og vil nok finna deg igjen før dei stengje.

For nokre mådader sio va eg på fjelltur. Da va ein sånn arrangert tur der me gjekk mongen i lag og der ingen kjente kvarandre frå før. Turen heite 71 grader celsius, norges trøttaste kjendis. Eg stilte på Hardangerviddo tidligt på morgonen i lag me 11 andre folk. Me sku fyst bli kjente me kvarandre. Da va berre sinnsyke flotte folk og da va monge so allerede va blitt gla i kvarandre før dei hadde snakt sammen for adle va so målbeviste og sosliale og va veldig gla i adle vennene sine og hadde so mången venne so dei va so gla i. Da enda me at me gav kvarandre ein sinnsjuke god velkomstklem. Eg merka at da va noken so lukta litt utradisjonelt men dei va jo so kule at da gjorde ingen ting. Me følte at me va kommen so nere kvarandre allerede sjøl om me berre hadde sett kvarandre i fem minutt.

So kom da ein mann me kroknasa og sa at me sku få skikkeligge kle og fjellsko te å gå i  fjedle me. Då vart me so glade adle samen og me sa te kvarandre at detta va da kulaste og mest sinnsjuka me hadde våre me på og so klemte me kvarandre igjen.

So kledde me på oss dei nye klena og da va fett ska du veta. Kleno va i adle farga og for oss so va so sinnsjuke gode venner allerede gav me kvarandre ein seriøse klem. «Ja ditta e dei kulaste folkjo eg har vore i lag med», va da ein sa og da va me adle enige om. So klemte me kvarandre endo ein gong.

Itte da va da å velja lag. Da va jo vanskeligt å veja for adle va so sinnsjukt kule og tøffe men me måtte jo velja noken. Eg trur adle syns da va vanskeligt og sjøl om eg vart valgt sist so fekk eg klemm eg og. For nåken fantastisk flotte folk og spesielt hu so va produktspesialist på Aker Brygge. For hu kreve effektivitet. Når hu fortalte om jobben sin vart eg so inponerte og so fekk me adle ein klem for me va so fantastisk adle sammen og me syns me hadde kjent kvarandre…alltid. No forstår eg at da e ein harde jobb å selja parfyme på OsloBrygge. Men da va so seriøst kult at hu kunde dela dette me oss andre. Da måtte ha våre sinnsjukt  tøft.

So begynte me å gå. Da va ein sånn ein frå pakistan so les karte og han va webutviklar og krevde mykje av sine medarbeidara og av oss også. Men han va inponerande god te å leia oss fram heilt te me fant ut at han gjekk 180 grader feil. Men da som va so sinnsjukt fett va at ingjen blei sure for da for me va allerede blitt so forferdelig gla i kvarandre, da e dei finaste mennesjo eg har møtt.  So då grein me litt i samen og klemte kvarandre, snudde og traska tebake den samme veien so me va gådde.

Me kom inn sist, 2 tima itte dei andre. Klart da va domt men eg har våre på tur me dei sinnsjuke flottaste folkjo som finst og me ska møtast i gjen for da va so fett og seriøst bra. Da lovte me kvarandre før me klemte kvarandre sinnsjukt lengje og adle sa at eg va den kulaste dei viste om sjøl om dei måtte bera sekken min. Da sama va da me hu so va allargisk for kaldt vatten og ikkje kunne vassa øve elvo og måtte berast resten av veien fordi sminken ikkje sku redna. Men ka gjere da når hu va den sinnsjuka flotta damo.  Ditta va berre sinnsjukt råkult og ein opplevelse for livet med so mange flotte sinnsjukt kule folk. Eg håpa ikkje eg treffe noken av dei sinsjuke folkjo igjen.

No e valje endelige øve og me kan konsentrera oss om viktige ting. Da blir forferdelig kjedelig å skriva om politikk sånn kvar gong. Men eg e nødde te å kommentera ein ting og da e disse valgnatt talane som no for tido har fått nærmast ett religiøst utrykk. For i følge disse talarane har adle  våre so forferdelig flinke. Da e vist ikkje måte på kor mykje disse medlemmene har stått på eller paaauuu so hu i SP seie. Og partiledarane får tåre i augo når dei snakka om adle dei so har stått på stand og som har bidratt uten tanke på eiga helsa og da faktum at familien har bråte sammen. Nei da e noke storarta dinna kjærligheten til eget parti. Da e vist større en kjærligheten sjøl og for ikkje å seia større enn menneskeheten.

Men eg e heilt sikker på at da e mången so har lurt seg onda og servert ei kvite løgn for å sleppa stå å steikja vafla når regne dette i vinkel og veljarane ikkje lar seg snu til den rette tro. Eg kjenne ein i frå SV. Han lurte seg på do og vart borte frå standen i fleire tima. Når han kom tebake viste det seg at han hadde våre heima på do for han likte ikkje offentlige toalett sa han. Og dei so snakka so varmt om fellesskapet. Eg trudde da å dela toalettet med andre va i god sosialistisk ånd. Nei da e longt frå liv te læra.

Men da merkligaste va no at dei som snakka varmast om kor gode adle hadde våre da va dei so tapte valje og som slettes ikkje hadde gjort ein god jobb. Ja, ja eg veit ikkje eg men eg kvir meg te fortsettelsen. Den hyppigaste settningen me kjeme te å få høyra framøve e: «Me har fått god gjennomslag for vår politikk». Detta kjeme dei te å sei sjøl om kamaelane står i kø ned halsen.  Åååå me kjeme te å bli så leie.

Derfor vil eg no gå øve te å snakka om noke viktig, nåke som verkelig har betydning for oss adle, høner. Høne e velsigna å ha spesielt på ein søndags morgon, helde adle daga for den gongs skyld. Da va so hu sa husmoro, i går hadde me speilegg te middag so i dag får me ta noke enkelt.Og no e da vist rå å få kjøpa prinsesse egg og. I realiteten betyr da ett økt klasse skille i hønsagården. Men da e ikkje noko nytt. Da begynte med dissa soleggjo som nokre utvalgta kvite italjenara fekk lov te å leggja. Da førte te at høneflokken begynte å klikka seg saman i grupper og begynte å hakka på kvarandre. Men takket være at me har så gode fredsmeglara i norge klarte myndighetene å forsona disse hønene sånn at da vart ein form for fred. Men da varte ikkje lenge for nokre år etterpå avla dei fram «first price» høne som sku leggja billigare egg. Ditta e høne med ett uvanlig høgt stoffskifte so legge egg i ein forferdelig fart men til gjengjeld har dei ett farlig tempramang og ei veldige korte lonta. Då vart da bråk gitt og da har ikkje blitt fred endo. So ka so kjeme te å skje no når disse prinsesse hønene inntar hønsegården e ikkje gått å sei. Da kan enda i full krig. Og eg må sei eg e litt nervøse kvar gong eg sykkla forbi Hogste.